Advokatfullmektig Stine–Karethe Jensen har erfaring med å løse slike saker, og hun er klar: svaret er nei, lasermålinger er ikke alltid riktig og legges ikke alltid til grunn i hverken jordskifterettene eller de ordinære domstolene.

Stine-Karethe Jensen
Stine–Karethe Jensen er klar: svaret er nei, lasermålinger er ikke alltid riktig og legges ikke alltid til grunn i hverken jordskifterettene eller de ordinære domstolene.

Ved oppmåling av tomtegrenser har det historisk vært benyttet ulike verktøy for å fastsette grenser mellom eiendommer. I nyere tid benyttes elektroniske hjelpemidler som laser ved oppmåling og kartlegging av allerede eksisterende grense. Ikke sjeldent forekommer likevel at den nye oppmålte grensen avviker fra den gamle og opprinnelige brukte grense. Hvilken av disse grensene skal da fastsettes som den endelige og korrekte?

Flytting av nabogrenser

Hva gjør du dersom naboen kommer og forlanger at nabogrensen skal flyttes fra der dere har gjerdet, til en ny grense som han eller hun har fått målt opp med laser ut fra kommunekartets koordinater? Er det bare å gi seg? Er lasermålingen alltid rett? Og motsatt, kan du bare trampe inn på nabotomten å sett opp et nytt gjerde dersom det er du som har innhentet en slik måling?

At elektroniske hjelpemidler medfører stor nøyaktighet, er klart. Det er imidlertid ikke like klart at elektroniske laseroppmålte grenser faktisk er den korrekte. I tilfeller det foreligger avvik mellom den elektroniske oppmålte grense og den grense som opprinnelig er brukt, er det ikke gitt at den nyoppmålte grense automatisk trumfer den opprinnelige brukte grense. Lasermålingen kan være basert på gale utgangspunkter, og da hjelper det ikke at laseren måler korrekt. Det er mange feil i de offentlige kartene, så mange at det var en av grunnene til at det ble gitt en ny matrikkellov i 2005.

Ved vurderingen av hvilken av disse grensene som skal fastsettes som den endelige og korrekte, vil en rekke ulike momenter, som med varierende bevisverdi, kaste lys over grensespørsmålet. Eldre dokumenter som skylddelingsforretninger, grunnsedler/tomtefesteavtaler og øvrige dokumenter tillegges ofte stor, og i noen tilfeller av avgjørende, bevisverdi. I andre tilfeller bygger den eldre grensen på en avtale, og i disse tilfellene vil hva som faktisk er avtalt om hvor grensen skal gå ofte være avgjørende for hvor grensen endelig skal fastsettes.
Videre er fysisk påviselige ting i marka, som gjerder, steiner, mur o.l., som gir et faktisk uttrykk for hvor grensen opprinnelig ble trukket opp, viktige bevis. Også vitner som kan forklare seg om hvor grensen har gått, og hvordan denne er blitt trukket opp i marka, kan ha stor betydning for vurderingen.

Slike omtvistede tomtegrenser er ofte roten til langvarige nabokonflikter, og da hjelper det ikke at grensespørsmål faktisk er kompliserte og sammensatt.

Hvordan løser man så grensetvisten i praksis, dersom man ikke klarer å bli enige?

Vårt tips er å ta kontakt med advokat og få saken inn for jordskifteretten. Fordelen med å bruke jordskifteretten er at de har lang erfaring med denne typen saker, men først og fremst at de kan besørge at de praktiske grepene blir tatt når grensen er fastsatt: oppmåling og tinglysing av den grensen som jordskifteretten har bestemt. Dette er en veldig praktisk ordning.

Relaterte fagfelt